Mindfulness og meditasjon har for alvor fått fotfeste i Norge det siste tiåret. Praksisen har vært kjent i tusenvis av år, men det var først på 1990-tallet at vitenskapen for alvor begynte å dokumentere virkningene av meditasjon, ofte i relasjon til stressmestring og i behandling av depresjon. I dag brukes gjerne teknikkene i alt fra sykehus, bedriftshelsetjeneste, utdanningsinstitusjoner og i sport. 

Meditasjon har nemlig vist seg å ha en rekke positive fordeler for oss.

Vi kan trene hjernen.

Det gjennomgående i nyere

er at hjernen nyter godt av meditasjon. Det er bevist at hjernen til dem som mediterer jevnlig, eldes senere enn hjernen til dem som ikke mediterer. Samtidig er det veldokumentert at meditasjon kan hjelpe oss å takle negative følelser, dempe stress og uro, styrke immunforsvaret og øke konsentrasjonsevnen vår.

Faktisk, så viser

at enkelte deler av hjernen ser ut til å vokse hos mennesker som praktiserer meditasjon regelmessig, ifølge den svenske professoren Åsa Nilsonne.

Hun har skrevet flere bøker om mindfulness og hjernen, og mener at dette er en strålende metode for å trene og forme sin egen hjerne.

I bøkene sine sammenligner hun det gjerne med vektløftning. Om vi løfter vekter får vi større muskler, på samme måte kan meditasjon gi oss en sterkere hjerne, det vil si en tykkere hjerne. Akkurat som vi kan trene kroppene våre, kan vi altså forandre og forme hjernen vår. Ved hjelp av mindfulness kan vi nemlig bygge om hjernen på en måte som gir mer ro og mer tilstedeværelse, hevder Nilsonne. 

Ulike former for meditasjon.

– Meditasjon er absolutt en form for trening, selv om man ikke angriper det på helt samme måte som kroppen, sier kreftlege og forsker Vilde Drageset Haakensen. 

– Treningen man gjør med hjernen handler mer om at du får mulighet til å rense og bearbeide situasjoner og følelser. Om man mediterer fjerner man ikke all stress, men man blir bedre til å håndtere det

Hun begynte å meditere allerede i 1993, og er i dag aktiv innen meditasjonsretningen Acem, som både som lærer og foredragsholder. 

Det finnes i dag en rekker, ulike former for meditasjon i vestlige land. Nye former blir gjerne praktisert innenfor moderne yoga, alternativ terapi og psykologi.

Et vanlig skille går mellom konsentrasjonsteknikker og ledighetsteknikker. begge kan utøves ved at utøveren retter oppmerksomheten mot et bestemt objekt, en kroppfornemmelse, en lyd eller et bildet.

Mens man i en konsentrasjonsteknikk ønsker å vurdere eller redusere tankestrømmen, tar man i ledighetstenikker sikte på å la sansefornemmelser, tanker og følelser slippe fritt til. Dette gjelder blant annet Acem-meditasjon, hvor utøveren gjentar en såkalt metodelyd og åpner for å la tanker komme og gå.

–  I Acem er vi opptatt av å slippe til tankestrømmen og heller jobbe med hvordan den påvirker deg, forklarer Haakensen.

Bearbeide følelser.

Også

ser man grunnleggende forskjeller når det kommer til hvilke meditasjonsform man bruker. Det viser seg at det er stor forskjell på å sitte og hvile, og å aktivt gjøre meditasjonsøvelser. Hvilke type teknikker man velger kan påvirke hjernen på forskjellige måter. 

I

som benytter MR-undersøkelser, ser man at ledighetsteknikkene lyser opp flere steder i hjernen, spesielt områdene som handler av bearbeidelse av følelser og regulering av følelser. 

– Man ser tydelige tendenser til at meditasjonformer som Acem, trener hjernen når det kommer til oppmerksomhet og tankevandring. Man henter gjerne inn opplevelser fra tidligere under meditasjonen og får bearbeidet dette på en mer aktiv måte enn ved vanlig hvile, forklarer Haakensen.

I en

fra UiO så man tydelig at en gruppe yrkesaktive opplevde mindre smerte og søvnproblemer, etter å ha brukt Acem-meditasjon som stresshåndteringsteknikker. Forskerne konkluderte med at slike satsninger derfor kan være et positive for selskaper som ønsker å redusere negative helseeffekter for de ansatte.

– Jeg tror dette viser litt hva stress og kronisk aktivering gjør med oss. Vi er stort sett alltid «på» og det kan være veldig nedbrytende for kropp og sinn, sier Haakensen.

– Som kreftlege og forsker blir jeg alltid glad når det kommer objektive resultater som underbygger det jeg personlig har erfart, – at man gjennom meditasjon kan trene seg opp til å få bedre innsikt i seg selv og dermed større handlefrihet i livet.