Du går rundt i butikken og handler inn for en ny uke. Hva ender opp i kurven din og hvorfor? Man tenker gjerne ikke så ofte over det, men matvalgene våre sier mye om hvem man er. Spiser du utelukkende det du synes er godt, er du veganer med miljøengasjement eller er du en som vet alt om ernæring og ønsker mest mulig helsegevinst i hvert måltid?

Hva er det egentlig som påvirker hva vi velger å spise? 

–  Dette med matvalg er ofte veldig sammensatt. Det handler gjerne om tilgjengelighet, tid, smak, kultur og økonomi, men også en del psykologiske faktorer. Tilbud som 3 for 2, fører gjerne til at man kjøper mer, eller andre produkter enn det man ellers ville gjort, forteller klinisk ernæringsfysiolog i Avonova, Ane Kjosås.

Hun arbeider til daglig med mennesker som lider av overvekt eller alvorlig fedme. Dette er en økende trend i samfunnet vårt. Faktisk er Norge på topp av våre naboland, med 7 av 10 overvektige. 

Nordmenns spisevaner.

Nordmenns matvaner har endret seg til det bedre de siste 20 årene, med blant annet mindre sukker og rødt kjøtt. Likevel, vurdert opp mot Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger spiser vi fremdeles for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Vi får også i oss for mye mettet fett, sukker og salt, samt for lite kostfiber og enkelte vitaminer og mineraler. 

Nordmenns spisevaner medfører dermed en økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, diabetes type 2, tannråte og jernmangel. Et usunt kosthold er blant de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden, ifølge Helsedirektoratet. 

Etterlyser politisk vilje.

Professor i sosialmedisin, Steinar krokstad har studert utviklingen i norsk folkehelse. Han uttalte til

tidligere i år, at han ikke tror fedmeproblemet i Norge vil gå over og knytter utviklingen både til stillesitting og kosthold. 

«Samfunnet har endret seg, og dette påvirker alle. De som før var tynne, har blitt litt større. De som var normalvektige har blitt overvektige og så videre. Alt har blitt enklere, jobbene våre er mer stillesittende og det er et enormt kommersielt trykk på å handle blant annet mat», uttaler Krokstad til NRK.  

«For 40 år siden måtte vi planlegge alt vi skulle handle. Mat var dyrt da, i forhold til idag. Jeg fikk en solo hver lørdag, mens mine barn har hatt en sekspakning med brus stående i kjøleskapet under hele oppveksten». 

Krokstad etterlyser endringer i politikken når det gjelder folkehelsearbeidet. 

«Myndighetene må gå inn og regulere varehandelen og skattlegge energirike produkter og sørge for billigere frukt og grønnsaker».

Professor Marianne E. Lien ved Sosialantropologisk institutt, ved UiO, forsker på menneskets forhold til mat og kosthold. Lien mener vi har mindre valgfrihet enn vi liker å tro, med hensyn til hva vi betrakter som mat, hva vi ønsker å spise, og hva vi ikke vil spise. Ved

i 2015 sa hun blant annet:

«Vi bestemmer mye mindre enn vi er klar over. Det finnes sterke kulturelle føringer, men også kraftige interesser innen produksjon, markedsføring og salg. De setter agendaen og bestemmer mer enn vi aner».

Når vi gjerne vil spise en bestemt type mat, mener forskeren at det ofte skyldes at markedsføring og salg har påvirket oss gjennom lang tid. Smaken vår formes av hva som er tilgjengelig, for eksempel grandiosa og Norvegia gulost.

Sprikende informasjon.

Mens Helsedirektoratet sender ut sine nasjonale kostråd, bombarderes vi samtidig med nye tips og råd fra media. Det kan være nye dietter, fastekurer eller forskning som viser at kaffe er kreftfremkallende den ene dagen og sunt den neste.

– Jeg tror mange opplever at det er for mye sprikende informasjon der ute. De blir rett og slett forvirret, sier Kjosås. 

– Selv om vi vet mer om mat enn noen gang tidligere, er det fremdeles de enkle rådene som fortsatt gjelder. De fleste forskere er ganske enige om hva et godt kosthold bør bestå av, selv om noen alltid vil stikke hodet frem og påstå andre ting. Det hersker liten tvil om at de norske kostrådene er gode og veldokumenterte. 

Viktig å etablere gode matvaner.

Det store spørsmålet mange stiller seg, er hvorfor matvalgene våre i dag fører til trenden med mer overvekt?  

– Det er et omfattende spørsmål, konstanterer Kjosås. 

– Mine pasienter representerer for eksempel veldig ulike hverdager og årsaker til sine problem. Det handler om alt fra hvordan man har det med seg selv, hvilke familie man kommer fra og hvilke matvaner man har med seg. Mat er jo ikke bare mat, men kan romme vonde og gode opplevelser, og ikke minst etablerte vaner og spisemønstre.  

Hun tror en annen årsak kan være at en større tilgjengelighet av mat, og at usunne alternativer gjerne er markedsført som gode og lettvinte. 

– Det er derfor det er så viktig med god kunnskap om mat og helse i skolen. Vi etablerer matvaner tidlig i livet og lærer både fra barnehage, skole og hjemmefra. Om man får inn sunne matvaner, og ikke minst matglede, allerede da, er det lettere å beholde det resten av livet.