Vi har sannsynligvis vært opptatt av kropper og hvordan de ser ut siden tidenes morgen. Et av de eldste kjente bevisene er steinfiguren Venus fra Willendorf, som daterer tilbake til eldre steinalder, for omtrent 22.000-24.000 år siden.

Vi vet ikke hva slags funksjon denne figuren av en kvinnekropp opprinnelig hadde, naturligvis. Flere forskere mener imidlertid at figuren er en idealisering – et kroppsideal – av en fruktbar kvinne med stor mage og store bryster.

Snevert ideal.

Dagens kroppsideal er ganske annerledes enn steinalderfiguren Venus, men ikke spesielt nytt, ifølge Kamilla Knutsen Steinnes, som forsker på kroppspress og -idealer ved SIFO. Det regjerende idealet er tilnærmet likt det som utmerket seg på 50- og 60-tallet, som var da man først startet å gjøre systematiske undersøkelser av kroppsidealer. 

– På den tiden så man at idealene for kvinner besto av vestlige, trente, slanke kropper, med glansfullt hår, store lepper og store øyne, og for menn var idealet å være minst 180 cm høy, ha solbrun hud og kraftig kjeveparti. Sett opp mot idealene vi ser i sosiale medier og i reklame i dag, er det mange likhetstrekk, sier Steinnes.

Vi kan også se tendenser til andre idealer. Steinnes peker på kroppspositivisme som én av motbevegelsene til det snevre kjønnsidealet som har preget de siste 60-70 årene. En bevegelse som handler om å akseptere sin egen kropp – uavhengig av hva slags fasong, størrelse eller utseende den har. 

– Men det er dessverre fortsatt lite mangfold, og det overrasker oss at det har vært så lite utvikling.

Vant Brageprisen for kroppspress-bok.

Nåtidens idealer og kroppspress har vært en kilde til mye uro i livet til Jenny Jordahl. Hun er illustratør og forfatteren bak boken «Hva skjedde egentlig med deg?», som handler om Janne som utvikler en spiseforstyrrelse.

– I boka har jeg vært opptatt av å vise hvor vanskelig det er for både voksne og barn å navigere i et veldig kroppsfokusert samfunn. Det er mange som tjener gode penger på vår dårlige selvfølelse. De skaper og opprettholder kroppspress for at vi skal kjøpe produktene deres, forklarer Jordahl.

I boken, som nylig vant Brageprisen for årets beste barnebok, peker forfatteren på ulike aktører som bidrar til og opprettholder kroppspress – blant annet media, mote- og reklamebransjen. 

– Barn lever ikke i en boble – de er også med i det samme samfunnet som oss voksne og blir påvirket av det. Hvert år kommer det ut triste rapporter som viser at stadig yngre barn har et vanskelig forhold til kropp og utseende.

Jordahl tror løsningen på problemet er sammensatt, og mener at kroppspress må opp på den politiske agendaen.

 – Jeg tror for eksempel vi trenger et skikkelig regelverk for hvordan kropper kan, og ikke kan, brukes i markedsføring og i media. Markering av retusjert reklame er et steg i riktig retning, sier hun. 

Eksponert på sosiale medier.

For å få bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, har SIFO undersøkt hvordan unge opplever og forholder seg til skjønnhetsidealene de treffer på i sosiale medier. Funnene viser at ungdom er bevisst hva slags bilder av kjønn og kropp de blir eksponert for i digitale reklamer, og de er opptatt av om disse bildene er retusjert eller ikke.

– Det er mye penger i reklame og influencer-markedsføring, og vi tror denne industrien har en enorm påvirkning på hvordan spesielt unge ser på sin egen kropp, forklarer Steinnes.

– Reklamen blir en slags oppskrift på hvordan du bør se ut, og du blir hele tiden presentert for produkter som skal hjelpe deg å oppnå idealet. 

Normalisering av kosmetisk kirurgi.

Urealistiske eller usunne idealer er heller ikke noe nytt. Kosmetisk kirurgi har røtter tilbake til den greske antikken, og siden 1980- og 1990-tallet har moderne kosmetiske inngrep blitt mer og mer vanlig. Problemet i dag er at vi blir eksponert for urealistiske idealer mye hyppigere enn før. Nå ser vi vakre mennesker og kropper i sosiale medier-feedene våre, betydelig oftere enn for bare få år siden.

En rekke influencere er også åpne om sine skjønnhetsbehandlinger og den kosmetiske kirurgien de har fått utført, og flere markedsfører ulike behandlinger og inngrep både direkte og indirekte.

– Ikke bare kan den økte eksponeringen av urealistiske idealer føre til mer kroppspress, men det fører også til en normalisering av kosmetisk kirurgi, sier Steinnes.

– Fillers kan for eksempel bli presentert som et dagligdags gjøremål – noe man bare gjør på veien til en lunsjavtale, og med en rabattkode er behandlingen kun et klikk unna den som blir eksponert for annonsen.

Peker på det absurde.

Tross alvoret, er humor et av de viktigste virkemidlene Jordahl benytter i sin historiefortelling. Ikke bare i boken, men også i sine sosiale mediekanaler, hvor kroppspress og idealer jevnlig er tematisert. På Instagram har hun ofte tegnet humorstriper av klikksaker i media. 

– Avkledde kvinnekropper brukes som illustrasjonsbilde til alt mulig, for å generere klikk. Alt fra saker om forsøpling, via peisvask, til saker om fisking, forteller Jordahl.

– Jeg prøver å vise frem det absurde i det. Det er jo helt komisk! 

Illustrasjoner: Jenny Jordahl