Helsehjulet - nettmagasin om helhetlig helse

17. November 2020

Hvorfor trenger det moderne mennesket å trene?

Menneskekroppen er skapt for å være i bevegelse, men stadig flere sitter stille. Hva betyr egentlig trening for det moderne, stillesittende mennesket?

Skrevet av Maren Stette
DypdykketTrening
Lesetid: 5 minutter

– Forskere har funnet ut at våre jeger-forfedre beveget seg i snitt opp mot to mil om dagen, sier Gunnar Breivik, professor i idrettsfilosofi ved Norges Idrettshøgskole.  

– Det normale for oss mennesker er å være i bevegelse, ikke å sitte stille. Men vi har snudd opp-ned på det, med den følge at mennesker i moderne samfunn lever et liv ute av takt med kroppens behov.

Aktivitet ligger i genene.

Professoren har et poeng. Det kan være tankevekkende å huske på at menneskets stamfedre var jegere og sankere på savannen. I tusener av år ble kroppene våre brukt for å finne mat og husly. Vi klatret i trær, løp mil etter mil, og jaget ned byttedyr. Det er dette som ligger i genene våre. 

Dagens moderne liv står i sterk kontrast. Vi snakker om lettvinte løsninger som heis, bil, kontorpult, smarttelefon og take-away middag levert på døren. I tillegg brødfør store deler av befolkningen seg foran en skjerm av et eller annet slag. Det har uten tvil fått konsekvenser. 

Studier

viser at 3 av 10 nordmenn er overvektige og at type 2-diabetes øker. Halvparten av oss har vondt et eller annet sted i kroppen, ofte rygg eller nakke.

Folkehelseinstituttet

mener også en økning av mentale lidelser kan spores tilbake til det moderne menneskets manglende aktivitet. 

Dødelig å sitte stille.

Danmarks populære sunnhetsformidler og humanfysiolog, Chris MacDonald skriver i boken «Ikke til forhandling - Livets ligning», at vi er i en «genetisk mismatch». Mennesket er ikke skapt til å bevege oss så lite som det gjør i dag. Han mener at det moderne livet med stillesitting gjør oss syke. 

Noen drar den enda lengre. «For mye sitting er dødelig», har James Levine, forsker på Mayo-klinikken i Rochester uttalt gjentatte ganger til

media. I et

NRK-intervju

utdyper han: «Om vi ikke kommer oss på beina og sett i gang strakstiltak, går vi inn i en kommende helsekatastrofe i den vestlige verden». 

Dårligst i Europa.

I lys av dette, sier det seg selv at vi trenger å trene for å ivareta god helse og oppnå balanse i hverdagen. Helsedirektoratet anbefaler alle å være i fysisk aktivitet. For voksne og eldre er anbefalingen minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet i uken, eller minst 75 minutter med høy intensitet. Det høres jo ikke ut som all verden, men klarer vi det? 

– Vi nordmenn har nok et bilde av oss selv som et friluftselskende og fysisk, aktivt folk. Men i en europeisk undersøkelse for noen år siden, havnet vi nederst i samlet, fysisk aktivitet gjennom dagen, forteller Breivik. 

Nordmenn gjør det bra på målrettet trening i idrett og på treningssentrene, men de andre landene er bedre enn oss både når det kommer til gåing og bruk av sykkel som transportmiddel i det daglige. 

– I den voksne befolkning er det nå knapt en tredjedel som oppfyller minimumskravet til fysisk aktivitet i forhold til det vi trenger for helsen sin skyld. Så vi har en jobb å gjøre, understreker Breivik. 

Dytte og dra.

M

en hva handler egentlig trening om for det moderne, stillesittende mennesket? Ifølge Jürgen Giessing som har skrevet boken «

High Intensity Training (HIT). How To Build Muscles In Minutes – Fast, Efficient, and Healthy»

, mangler vår moderne verden særlig to former for aktivitet. 

1. Fysisk aktivitet generelt, som å gå, løpe eller drive aerobic.

2. Intens muskelbruk 

Det er dette kroppene våre, ja til og med skjelettet vårt, er skapt for, mener Giessing. 

– All form for bevegelse som handler om å stå på beina, er gull for kroppen, sier treningsekspert og leder for Akademiet for Personlig Trening, Henning Holm.

– Det grunnleggende er å gå, løpe, hoppe, ta knebøy og utfall. I tillegg er det bra å dytte, løfte og dra i ting.

Som en av Norges mest erfarne PT, opplever han at vi ofte har en feil innstilling til hvorfor og hvordan man bør trene. 

– Tankemessig behandler vi kroppen som et statisk vesen. Men kroppene våre har en flere tusen år gammel «software». Vi får belønning når vi beveger oss, ikke bare fysisk, men også mentalt. Det er et punkt som man glemmer i dag. Vi trenger ikke bare å trene for en velfungerende kropp, men også for vår mentale helse, understreker Holm. 

Forskning viser at trening har en rekke fysiske og psykiske effekter som sterkt påvirker helsetilstanden vår. Trening gir oss mer overskudd, sterkere kropp, sunnere hjerter og lunger, samt mindre mørke tanker.

– På grunn av mye skjermtid, er vi i dag ofte mye mer sliten i hodet enn i kroppen. Av den grunn legger vi oss på sofaen etter jobb fordi vi tror vi trenger hvile. Der bommer vi, mener Holm.

2020-mennesket.

Når det moderne mennesket først trener, er det gjerne innendørs. Bare i Norge finnes det over 1.000 treningssentre, med til sammen nærmere 1 million medlemmer. Ser man bort fra de som konkurrerer eller jobber med kroppen sin som et prestasjonsinstrument, er treningssenter likevel et relativt nytt fenomen. 

– Treningssentre er kunstige rom for å bruke kroppen slik den var ment for å bli brukt, forklarer tidligere fysioterapeut og treningssentergründer, nå digitalsjef i Avonova, Bård Windingstad.

Trenden kom fra USA til Norge på 1980-tallet og det var først da det ble «in» for alle å gå på treningssenter. I begynnelsen brukte man treningsmaskiner, hvor man trente en muskel av gangen, eller man deltok på gruppetimer som ikke var individuell tilpasset. 

– I dag er det heldigvis mer fokus på funksjonell styrketrening med sammensatte øvelser som kan tilpasses ulike nivåer. Når vi sitter så mye stille trenger vi å utfordre alle deler av kroppen, for å gjenskape belastningen man utsatte seg for før i tiden, sier Windingstad. 

Han er kritisk til et økende fokus på trening som noe utelukkende prestasjonsfremmende og forfengelig.

Undersøkelser

viser at flere unge i dag opplever treningsavhengighet eller stressfølelser knyttet til trening.

– Mye av helseeffekten, mentalt og fysisk, går tapt om man får et usunt forhold til egen trening eller går i «bodybuilder-fellen» og bare trener de populære «pumpemusklene», som biceps, sier Windingstad.

– Jeg opplever også at mennesker i dag mister den viktige naturdimensjonen av fysisk aktivitet, fordi så mye foregår innendørs.

Må ikke glemme hverdagsaktivitet

Professor Breivik tror ikke det er så viktig

hvordan

man trener og

hvilken

aktivitet man driver med. Det viktigste er at man gjør noe. 

– Den mest populære typen aktivitet i Norge er friluftsliv. Med den tilgangen vi har på natur, tror jeg friluftsliv og turgåing er noe alle kan drive med. Men vi har sett at både styrketrening, utholdenhetsidretter, og ikke minst trening på treningssenter, har økt de senere årene og appellerer til mange, forteller han. 

Til slutt oppfordrer Breivik alle til å huske på viktigheten av hverdagsaktivitet.

– Mange glemmer de små tingene man kan gjøre i dagliglivet, som å gå trapper eller sykle til jobb. I tillegg kan man både hjemme og på jobb legge inn små pauser med enkle styrkeøvelser og tøyning. Det trenger ikke alltid være så komplisert.