– Det er en kjent sak at nattarbeid gjør noe med helsen til mennesker, forteller spesialrådgiver i søvn og sykefravær i Avonova

,

Lena Drange Nesland.

– En rekke studier viser at nattarbeid gir høyere risiko for blant annet hjertesykdom, diabetes, psykiske plager, overvekt og kreft. Mye av grunnen til dette viser seg å være relatert til søvnforstyrrelsene nattevakter medfører.

Farlig arbeid. 

Ifølge SSB jobber 32 prosent av norske ansatte utenfor ordinær arbeidstid. Det vil si at ca 600 000 mennesker jobber utenom dagtid, i skift eller turnus. Av disse arbeider omtrent 220 000 om natten. 

I boken «Tåler vi turnus», skriver forfatter Magnar Kleiven at turnusarbeid gir økt risiko for å utvikle sykdom nettopp på grunn av søvnforstyrrelser. Det skaper problemer for kroppen når man arbeider til ulike tider på døgnet, og kommer i utakt med døgnrytmen. Det kan også ha negativ innvirkning på andre aspekter av helsen din, som familieliv og sosialt liv. 

Et annet faktum boken slår fast er at prestasjonsevnen, reaksjonsevnen og evnen til å ta beslutninger er mye dårligere i løpet av natten enn om dagen. Risikoen for feilhandlinger, ulykker, og skader er større enn på dagtid. Farlig arbeid blir med andre ord farligere.

Drange Nesland har selv bakgrunn som sykepleier og husker hvordan nattevaktene påvirket henne. Hun er opptatt av at fagfeltet søvn derfor bør bli inkludert i HMS-arbeidet og risikovurderingene som gjøres på en arbeidsplass.

 –  Vi alle er forskjellige og noen tåler godt å jobbe nattevakter i årevis uten å nødvendigvis å få et helseproblem av det, men for andre kommer hele systemet i uorden.

Kan oppleves som jetlag. 

Undersøkelser av søvnlengde ved forskjellige sengetidspunkter viser døgnrytmens betydning for søvnen. Ifølge en svensk studie sov personene i åtte timer om de la seg klokken 23. Ved sengetid klokken 07 sov personene bare 4,5 timer, selv om de da hadde vært våkne mye lenger. 

Så hva er det egentlig som skjer i kroppen om man arbeider om natten?

Drange Nesland mener nattarbeid for mange kan gi samme følelse som jetlag. På flyreiser gjennom flere tidssoner er den biologiske klokken stilt etter når man er blitt eksponert for dagslyset, og når det inntreffer med tanke på et såkalt «bunnpunkt» i temperatur om natten. Fram til «hovedklokken» er kommet i takt med eksponering av dagslyset og døgnet på det nye stedet, kan det kjennes ganske ubehagelig å måtte være våken, fordi vi egentlig er innstilt på nattesøvn.

– Det går et sted mellom 10-14 dager før alle kroppens funksjoner er stilt inn på en ny tidssone. Mye av det samme kan en som går nattskift oppleve, forklarer hun. 

B-mennesker kan ha en fordel.

Selv om nattarbeid innebærer åpenbare risikoer, er det helt nødvendig for at samfunnet vårt skal fungere. Ifølge forskning kan mye tyde på at B-mennesker har lettere for å stå i nattarbeid enn andre.

– B-mennesker kan lettere gli ut i en litt forsinket døgnrytme og har ofte evnen til å sove fra morgenen og utover dagen. Såkalte A-mennesker vil ofte våkne opp etter bare noen få timer med søvn og ha problemer med å sovne igjen. 

En annen viktig faktor for å klare å jobbe nattevakter over tid, er at man er robust og tåler påkjenning. I tillegg handler det om å ha en hverdag hvor man kan få sove når man trenger det. 

Det er likevel en gruppe Drange Nesland mener bør være ekstra bevisste på konsekvensene av dårlig søvn etter nattevakt.

– I våre kartleggingssamtaler med ansatte ser det ut som at småbarnsforeldre med mye hverdagsstress og tidsklemme, velger å prioritere bort søvnen enkelte ganger. Det kan gi store konsekvenser for den enkeltes helse, og utløse risiko for uhell både hjemme og på jobb.