Helsehjulet - nettmagasin om helhetlig helse

05. October 2020

Den nye holismen

Glem hippier, healing og eteriske oljer, i fremtidens persontilpassede helsevesen står en mer holistisk tankegang i sentrum.

DypdykketHelsehjulet
Lesetid: 5 minutter

– Hva jeg tenker på når du sier holistisk helse?

Bedriftslege i Avonova, Eigil Gulliksen ler kort.

– Ordet «holisme» fører gjerne til at man tenker på sjamanisme, guruer eller en form for behandling som ikke nødvendigvis er vitenskapelig bevist. Jeg vil si at begrepet holistisk helse nærmest er kuppet av folk som ikke er tradisjonelle medisinere.

Han tenker seg om.

– For min del tror jeg at «helhetlig» kanskje er et bedre ord, selv om de to begrepene egentlig betyr det samme. I en medisinsk sammenheng handler det om å se hele mennesket og forstå hvordan et liv er satt sammen. Det er hverken alternativt eller sprøtt. Det er faktisk ganske logisk.

 

Et nytt paradigmeskifte.

Selv om begrepet «holisme», og dens tilknytning alternativindustrien, lenge har vært uglesett i store deler av den tradisjonelle skolemedisinen, er noe i endring. 

Det spås et nytt paradigmeskifte. Nå etterspør til og med EU-kommisjonen et mer holistisk syn i fremtidens helsevesen. Målet er å kunne tilby en mer helhetlig og persontilpasset helsereise til alle europeiske innbyggere før 2030.

Også her i Norge går vi retning av at forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging skal bli tilpasset biologiske forhold hos den enkelte. 

– Persontilpasset medisin er i en tidlig fase, men kan ha potensial til å endre helsetjenesten, forteller Grethe Synnøve Foss, seniorrådgiver og prosjektleder for persontilpasset medisin ved Helsedirektoratet. 

– Et av formålene er å endre medisinens tilnærming fra å gi den samme behandlingen til alle, til å ta utgangspunkt i den enkeltes biologi.

Hun ser at utviklingen både nasjonalt og internasjonalt går i retning en større forståelse av de biologiske mekanismene og miljøinteraksjonene som styrer helse og sykdom. På sikt vil også pasientene få en sterkere innflytelse på egen behandling. 

«Persontilpasset medisin er i en tidlig fase, men kan ha potensial til å endre hele helsetjenesten»

Men først: hva betyr egentlig holisme innen helse og medisin?

Motsatt av reduksjonisme.

Ifølge det Store medisinske leksikon, betegner holisme en holdning der diagnose, forebygging og behandling inkluderer en forståelse av hele mennesket i dets naturlige omgivelser, hvor både kroppslige, psykologiske og sosiale faktorer omfattes.

I kontrast er mange av de store fremskrittene innen medisinen et resultat av nettopp en detaljert delforståelse av biokjemiske prosesser, av celler, vev og organer.

Denne måten å betrakte mennesket på har paralleller til mekanikken, hvor alle deler fungerer i forhold til hverandre. Sykdom blir betraktet som en feil i maskineriet. Tankegangen blir ofte kalt reduksjonistisk, i motsetning til helhetlig eller holistisk. 

Holisme kan dermed forstås som en reaksjon på en slik bio-mekanisk vinkling har tatt stor plass i medisinen i moderne tid. 

24-timers mennesket.

Gulliksen er en av dem som ønsker et økt fokus på forebygging og en bedre helhetsforståelse i dagens helsevesen.

– Undersøkelser viser jo at det er mange faktorer som påvirker uhelse, forteller Gulliksen.

– Det kan være utfordrende relasjoner på jobben eller konflikt hjemme. Om man ikke tenker helhetlig som lege, fanger man ikke opp disse faktorene.

Likevel, i Gulliksen bransje, arbeidsmedisin i Norge, har de fleste valgt å jobbe med de åtte timene man bruker på jobb og arbeide forebyggende innenfor de rammene. Det er fastlegen som tar seg av alt det andre i pasienten sitt liv.

– Det er egentlig ganske merkelig å tenke slik. Vi vet at forhold hjemme påvirker jobben og omvendt. Vi er jo samme mennesket 24 timer i døgnet.

«Undersøkelser viser jo at det er mange faktorer som påvirker uhelse»

Han forteller om tiden som arbeidsmedisiner i Forsvaret.

– Om en jagerpiloter var syk ville man undersøke helhetsbildet, ikke bare arbeidet hen utfører i cockpit. Vi jobbet hele tiden med å forstå det psykososiale miljøet til den enkelte.

Som lege mener han man kan gjøre mye ved å rett og slett å ta seg tid til å snakke mer med pasienten. 

– Problemet i dag er jo at systemet ikke er rigget for dette. Folk går ikke til fastlegen når alt er bra. Man fikser problemer når de oppstår og da er det fullt fokus på ankelen eller blodtrykk. Det er ikke alltid tid til å snakke om alt, se på sammenhenger og tenke på forebygging.

Morgendagens helsevesen.

Det store spørsmålet er: hvordan vil fremtidens helsevesen se ut? Kan man ved hjelp av ny teknologi og et mer persontilpasset ideal, ta tilbake en mer helhetlig tankegang?

– Spørsmålet «hva er viktig for deg» blir enda mer sentralt i morgendagens helsevesen, og data fra mange kilder vil bli brukt for å vurdere innbyggernes folkehelse og avgjøre hvilke behandlinger som fungerer for den enkelte, forteller strategirådgiver i PA Consulting, Grete Kvernland-Berg.

Hun har i en årrekke jobbet med velferdsteknologi i norske kommuner, og tror absolutt at et mer persontilpasset helsevesen vil oppleves mer helhetlig for den enkelte.

 – I praksis tror jeg at vi som innbyggere vil oppleve at helsevesenet blir en helhetlig tjeneste: Når vi ankommer sykehuset, møter vi ikke bare spesialister på hver sine diagnoseavdelinger, men vi vil også oppleve å bli ivaretatt av generalisthelsepersonell som ser behov på tvers.

Kvernland-Berg viser til at i USA har de en tittel som heter hospitalist, som ivaretar pasientens behov på tvers av diagnose. Dette tror hun vil være beskrivende for den nye pasientreisen.

– Vi vil forholde oss til ett helsevesen. Fokuset er på meg som menneske, og ikke på hvem som betaler eller hvilket hus behandlingen foregår i, sier hun.

– Den offentlige helsetjenesten vil måtte jobbe mer tverrfaglig enn det vi opplever i dag. Aktører på tvers av fagdisipliner og organisasjoner vil jobbe rundt pasienten, istedenfor i hver sin silo.

«I praksis tror jeg at vi som innbyggere vil oppleve at helsevesenet blir en helhetlig tjeneste»

Nye idealer bygges.

Men det er ikke bare ny satsning på persontilpasset medisin og ny helseteknologi som kan pushe legevitenskapen i en mer helhetlig, holistisk retning.

I en artikkel hos Forskning.no forteller filosof og forskningssjef ved University College Syd i Danmark, Keld Thorgård, at han mener de nye, funksjonelle lidelsene utfordrer den tradisjonelle legevitenskapen.

«Opp gjennom 1900-tallet har legene hatt stor tiltro til den biomedisinske tilnærmingen fordi det har vært en rekke vitenskapelige gjennombrudd. For eksempel antibiotika og vaksiner».

Etter å i en årrekke ha forsket på helseetikk og fulgt debatten om funksjonelle lidelser, ser han nå at holdningene i endring.  

«Mange leger har beveget seg i en mer humanistisk retning, der de ser på hele mennesket».

Dette er i tråd med det Kvernland-Berg også observerer.

– I dag ser man at en svært stor andel av kronisk syke pasienter, ikke lider av én sykdom, men av mange. I tillegg er det mange faktorer som spiller inn på pasientens helsetilstand, som for eksempel økonomi og familiesituasjon.

Hun mener et paradigmeskifte er i emning innen medisinen, hvor idealer skal rives og bygges.

– Medisinen har hatt mange idealer gjennom historien. Renessansen hadde eksperimentell filosofi der holistisk kunnskap om anatomi, teknologi og kunst førte til inspirasjon og vekst. Med industriell revolusjon kom fabrikkliv med siloer, samlebånd og hierarki. Kroppen ble oppdelt i organer, og sykehusene ble bygd opp rundt dem. Mot slutten av 1900-tallet kom noen av de holistiske idealene tilbake, gjennom en biopsykososial forståelse av individ og sykdom, oppsummerer hun.

– Jeg håper at det i fremtiden derfor bygges en kultur hvor eksperimentell og etablert behandling ses samlet, med pasients behov som førende.