26. October 2020
Vi må lære oss å sove
Jo mindre vi sover, desto kortere og mer plaget liv lever man. Hva er det egentlig med nattesøvn som gjør den så viktig for helsen vår?
Søvn
Lesetid: 3 minutter
– Dårlig søvn har en direkte konsekvens for helsen vår. Det handler blant annet om en økt risiko for psykiske lidelser, som depresjon eller angst. Søvnproblemer linkes også mot flere sykdommer, som kreft, alzheimer, overvekt, diabetes og ikke minst, hjerte og karsykdommer, forteller spesialrådgiver i søvn og sykefravær i Avonova, Lena Drange Nesland.
– Det trenger ikke være store konsekvenser av å ha en søvnløs natt i ny og ne. De fleste merker at mangel på søvn påvirker dagen i form av konsentrasjonssvikt og dårligere hukommelse. Problemet er om man av ulike grunner får flere dårlige netter på rad. Da trenger man å hente seg inn igjen, for å opprettholde en god helse.
Global søvnmangel.
To tredjedeler av alle voksne i industriland sover mindre enn de anbefalte åtte timene hver natt. I løpet av så lite som hundre år har vi mennesker nærmest lukket øynene for det biologiske behovet for å sove en god natts søvn. Mennesker på 1940-tallet sov åtte timer hver natt. I dag sover vi i snitt 6,7 timer i døgnet, ifølge søvnforsker Matthew Walker.
Det store søvntapet spås å få alvorlige helsekonsekvenser både på kort og lang sikt. Flere forskere slår alarm om at søvnmangelen I-land i dag står ovenfor er den største helseutfordringen i vårt århundre. Verdens helseorganisasjon kaller det til og med for en «global søvnmangel-epidemi».
Hjernen trenger hvile.
Det er flere grunner til at vi må sove. For det første er søvn livsviktig, skal vi tro nyere forskning. På samme måte som mosjon og mat, er søvn essensielt for at kroppen og hjernen skal fungere. Hjernen trenger hvile etter travle, våkne timer og skal samtidig vedlikeholdes, og kvitte seg med avfallsstoffer.
– Jeg tenker at den beste indikatoren for om man har sovet godt, er å stille seg selv spørsmålet: Hvordan føler jeg meg i dag? Alle kan vel kjenne seg igjen i at noen dager fungerer man fint på 5-6 timer søvn, mens andre netter tilbringer man kanskje 9-10 timer i sengen, men likevel føler seg uopplagt og trøtt morgenen etter, forteller Drange Nesland.
Kvaliteten på søvnen og mengden dyp søvn, er avgjørende for hvordan vi føler oss. Men søvn er ikke bare søvn. Vi veksler mellom fire forskjellige søvnfaser som har ulike funksjoner.
Søvnens fire stadier.
Overgang mellom søvn og våkenhet er en såkalt hviletilstand som man lett vil kunne vekkes i og hjernens aktivitet er omtrent lik som i våken tilstand. Denne perioden utgjør 20-25 % av sovetiden vår sammen med REM-søvnen.
I lett søvn sover vi gjerne så lett at det er enkelt å våkne til. Dette stadiet utgjør 50 % av sovetiden vår og er den største delen av søvnen vår.
Dyp søvn kommer som regel i de fire, første timene av søvnen vår. Dette er den viktigste delen av søvnen og utgjør 20-25 % av sovetiden. Det er lite hjerneaktivitet i denne søvnen som avgjør hvor uthvilt vi føler oss dagen derpå.
REM-søvn kommer ca. hvert 90 minutt om natten og svært mange opplever å våkne opp i REM-søvnfaser. Både blodtrykk, puls og pust endrer seg i denne fasen, og mange opplever å drømme tidlig på morgenkvisten i REM søvn. Man kan for eksempel høre søppelbilen på utsiden av soverommet, men er helt rolig i kroppen.
Helhetlig perspektiv på søvn.
Drange Nesland har merket større etterspørsel etter kurs i søvn og individoppfølging på grunn av økende søvnplager de siste årene. Hun mener det er mange faktorer, som arbeidssituasjon eller stress på hjemmebane, som spiller inn på søvnkvaliteten vår.
– Med mindre det er søvnsykdommer som kan være årsaken til dårlig søvn, er et av mine beste råd å sortere tankene og finne ut hva dette handler om. Hvilke triggere har du i ditt liv som kan påvirke søvnen? Det å få hjelp til å kartlegge og arbeide med dette er utrolig viktig, sier hun.
– Kognitive teknikker og avspenning hjelper også mange for å klare å slappe av. Søvnproblemer er sammensatt, så man må ofte jobbe i et helhetlig perspektiv for å bedre søvnkvaliteten.
