Helsehjulet - nettmagasin om helhetlig helse

03. November 2020

Friluft som terapi

Forskning viser at en rolig tur i skogen kan ha stor effekt på vår mentale helse.

Skrevet av Redaksjonen
Aktivitet
Lesetid: 2 minutter

– Naturopplevelser ser ut til å være svært viktige, og er nok i det store og hele undervurderte med tanke på hvor mye det har å si for vår mentale helse, sier Helga Synnevåg Løvoll.

Hun er førsteamanuensis i friluftsliv ved Høgskulen i Volda og har forsket på opplevelser underveis på tur, og hva disse betyr for oss. Hun ser at sterke naturopplevelser assosierer både til positive følelser som velbehagslykke og engasjementslykke. 

– Vi tenker gjerne at det er aktiviteten, enten det er jogging eller topptur, som spiller hovedrollen, men vi må ikke glemme at selve naturen har betydning i seg selv, sier Synnevåg Løvoll. 

Senker stressnivåene.

Mer enn halvparten av verdens befolkning lever i urbane bymiljø med varierende tilgang til grønne lunger og naturopplevelser. Det er dokumentert sammenheng mellom økt urbanisering og mentale lidelser som depresjon og schizofreni. Samtidig viser flere

studier

at naturen har egenskaper som kan virke gjenoppbyggende på menneskers midlertidig reduserte mentale ressurser.

Ved en rekke sykdomstilstander vil det å aktivisere kroppen bidra til å bedre både fysisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet i natur kan gi positive tilleggseffekter. For eksempel er det vist at utendørs gange er mer vitaliserende enn innendørs gange med samme intensitet.

Forskere ved Vrije University Medical Center i Nederland konkluderte med at bare det å se på bilder av natur faktisk kan senke stressnivåene i menneskekroppen. En rekke folkehelsetiltak er utviklet som følge av erkjennelsen om at vårt forhold til naturen kan være helsebringende: grønne bylunger, lysløyper og kommunale frisklivssentraler. Enkelte bedrifter legger nå også til rette for at ansatte kan komme seg ut i frisk luft i arbeidstiden. 

Ved Sørlandet sykehus HF har en avdeling for barn og unges psykiske helse, utviklet et tilbud kalt friluftsterapi. Den har naturen som vesentlig terapeutisk element, inspirert av det som på engelsk kalles «Wilderness therapy».

Også Oslo universitetssykehus benytter naturen som terapeutisk rom. En hytte i markagrensen kalt

Friluftssykehuset

, fungerer som et felles sted i naturen for pasienter og pårørende.

En daglig dose.

Norge med sin unike natur og geografi har helt spesielle forutsetninger til å utnytte naturens fulle potensial, mener Synnevåg Løvoll. 

– I selvterapi, er det svært mye å hente på å gjøre små turer i hverdagen til en vane og å oppsøke naturen aktivt som et helsefremmede prosjekt, forklarer hun. 

– I et hverdagsperspektiv trenger vi en daglig dose med fysisk aktivitet, men vi trenger også opplevelser som gir støtte for vår mentale helse. En skal ikke undervurdere verdien av å se på stjernehimmelen, sitte rundt et bål sammen med gode venner eller krabbe i lyngen, på leting etter sopp, sier Synnevåg Løvoll. 

Sliten av moderne forventninger.

Samtidig ser hun at samfunnet er i rask endring og hvordan sosiale medier påvirker vårt forhold til naturen. 

– På instagram og facebook florerer det med selvpresentasjoner i barske omgivelser. En kan bli inspirert, men en kan også bli sliten av en forventning om at det skal handle om toppturer og steder som skal krysses av på listen over spektakulære turer, sier hun. 

– Det å være mye på tur er bra, men det finnes også noen grenser for når engasjementsfølelsene tar overhånd. Når avhengigheten til spenningseventyret blir for sterk, kan man på sikt få dårligere mental helse. Å opprette en god balanse mellom engasjementsfølelser og velbehagsfølelser er derfor en livskunst. 

Synnevåg Løvoll tror at det enkle gjerne er det beste for mange: Oppsøke noen fine steder, sanse og være til stede, ta livet med ro, gi rom for et godt måltid og en god samtale.