I et innlegg i

setter forskere ved Sintef og NTNU fokus på forskjellene mellom den fysiske aktiviteten vi mennesker utfører i fritiden og på jobb.

Utenom arbeidstid trener vi på ganske høy intensitet i korte perioder, med mye hvile mellom øktene, mens i arbeidslivet dominerer gjentagende bevegelser med lavere intensitet og lite hvile. 

– Vi kaller det for fysisk aktivitetsparadokset, forteller en av forskerne bak innlegget, Øystein Wiggen ved Sintef.

– Å bevege seg på fritiden blir sett på som positivt, men har man en arbeidshverdag som innebærer fysisk belastning er det oppfattet som noe negativt. Spørsmålet vi stiller er om det går an å tilrettelegge eller endre de fysiske jobboppgavene som i dag gjør oss syke, slik at man heller får en positiv helseeffekt? 

Koster oss dyrt.

I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet, er det mange faktorer som påvirker de ansattes helse på arbeidsplassen. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv. I tillegg til mentale, relasjonelle og sosiale faktorer som arbeidsmiljø, er det er liten tvil om at fysiske arbeidsbelastninger også kan virke negativt inn på både bedriften og den enkeltes helse. 

Sykdommer knyttet til fysiske belastninger på jobb, koster den norske stat dyrt. Nærmere bestemt rundt 250 milliarder kroner årlig. 

Heldigvis er det både nasjonalt og internasjonalt, økende interesse for temaet helsefremmende arbeidsplasser. Noen virksomheter velger å sette i gang ulike former for livsstilstiltak på individnivå som fysisk aktivitet, sunnere kosthold og oppfordring til røykeslutt. Men hvilke andre tiltak kunne hatt en effekt? 

Det er disse svarene helseforskerne jaker på.

Våge å tenke nytt.

De skriver: «Endringene/tilretteleggingen vi ser for oss, kan involvere perioder med hardere arbeid, men også perioder med pauser, slik at arbeidstakeren får hentet seg inn igjen - akkurat som på trening.»

– Vi leker med tanken om hva som ville skjedd om man går vekk fra dagens praksis om å beskytte arbeidstakerne mot alt av arbeidsbelastninger, men heller våge å se på mulighetene ved å re-organisere arbeidslivet slik at hver enkelt ansatt oppnår bedre helse og fysisk form, forteller Wiggen. 

Han mener at vi i fremtiden vil kunne minske de negative effektene av fysisk arbeid, ved å gjøre selve aktiviteten mer helsefremmende. 

– Eksempelvis har barnehageansatte en aktiv hverdag, men det er likevel en bransje preget av høyt sykefravær. De ansatte utfører mange løft og er aktive i lek, men gjerne på ganske lav intensitet, forteller han. 

– I en barnehage utforsket de muligheten til å to dager i uken gjøre en utflukt til et vann. I stedet for å gå dit, gav de barna sparkesykler, slik at de voksne måtte jogge ved siden av. De ansatte fikk dermed en treningsøkt. Nå gjenstår det å se om det faktisk fikk langtidseffekt for helsen, men forskning peker mot at arbeidsrelaterte skader og sykemeldinger kan forebygges om man tenker litt nytt. 

I startgropen.

En re-organisering av arbeidslivet vil by på flere utfordringer og krever et tett samarbeid mellom bedriftene og de ansatte. Det finnes ikke en enkel løsning for alle, i følge Wiggen. 

– Vi er helt startgropen i denne tankegangen. Dette er et omfattende arbeid hvor man må forstå hele bildet til den enkelte arbeidstaker. Man må samle inn nok data og subjektive tilbakemeldinger for å virkelig forstå arbeidsbelastningene, og dermed gjøre endringer som kan legge til rette for mer helsefremmende arbeidsplasser.

Som de skriver avslutningsvis i DN er dette noe som bør stå høyt på agendaen til både politikere og bedrifter: «Belønningen vil være bedre helse og økt velvære for den enkelte - pluss besparelser i milliardklassen for samfunnet».